Formentabelle zu „curitare“
Verb
Präsens (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | curito | curitor |
2. Person Singular | curitas | curitare, curitaris |
3. Person Singular | curitat | curitatur |
1. Person Plural | curitamus | curitamur |
2. Person Plural | curitatis | curitamini |
3. Person Plural | curitant | curitantur |
Imperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | curitabam | curitabar |
2. Person Singular | curitabas | curitabare, curitabaris |
3. Person Singular | curitabat | curitabatur |
1. Person Plural | curitabamus | curitabamur |
2. Person Plural | curitabatis | curitabamini |
3. Person Plural | curitabant | curitabantur |
Futur I (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | curitabo | curitabor |
2. Person Singular | curitabis | curitabere, curitaberis |
3. Person Singular | curitabit | curitabitur |
1. Person Plural | curitabimus | curitabimur |
2. Person Plural | curitabitis | curitabimini |
3. Person Plural | curitabunt | curitabuntur |
Perfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | curitavi | — |
2. Person Singular | curitavisti | — |
3. Person Singular | curitavit | — |
1. Person Plural | curitavimus | — |
2. Person Plural | curitavistis | — |
3. Person Plural | curitare, curitavere, curitaverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | curitaveram | — |
2. Person Singular | curitaveras | — |
3. Person Singular | curitaverat | — |
1. Person Plural | curitaveramus | — |
2. Person Plural | curitaveratis | — |
3. Person Plural | curitaverant | — |
Futur II (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | curitavero | — |
2. Person Singular | curitaris, curitaveris | — |
3. Person Singular | curitaverit | — |
1. Person Plural | curitaverimus | — |
2. Person Plural | curitaveritis | — |
3. Person Plural | curitaverint | — |
Präsens (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | curitem | curiter |
2. Person Singular | curites | curitere, curiteris |
3. Person Singular | curitet | curitetur |
1. Person Plural | curitemus | curitemur |
2. Person Plural | curitetis | curitemini |
3. Person Plural | curitent | curitentur |
Imperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | curitarem | curitarer |
2. Person Singular | curitares | curitarere, curitareris |
3. Person Singular | curitaret | curitaretur |
1. Person Plural | curitaremus | curitaremur |
2. Person Plural | curitaretis | curitaremini |
3. Person Plural | curitarent | curitarentur |
Perfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | curitaverim | — |
2. Person Singular | curitaris, curitaveris | — |
3. Person Singular | curitaverit | — |
1. Person Plural | curitaverimus | — |
2. Person Plural | curitaveritis | — |
3. Person Plural | curitaverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | curitavissem | — |
2. Person Singular | curitavisses | — |
3. Person Singular | curitavisset | — |
1. Person Plural | curitavissemus | — |
2. Person Plural | curitavissetis | — |
3. Person Plural | curitavissent | — |
Infinitiv | Präsens | Perfekt |
---|
Aktiv | curitare | curitavisse |
Passiv | curitari, curitarier | — |
Imperativ I | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | curita | curitare |
3. Person Singular | — | — |
2. Person Plural | curitate | curitamini |
3. Person Plural | — | — |
Imperativ II | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | curitato | curitator |
3. Person Singular | curitato | curitator |
2. Person Plural | curitatote | — |
3. Person Plural | curitanto | curitantor |
PPP | Singular | Plural |
---|
Nominativ | curitata, curitatum, curitatus | curitata, curitatae, curitati |
Genitiv | curitatae, curitati | curitatarum, curitatorum |
Dativ | curitatae, curitato | curitatis |
Akkusativ | curitatam, curitatum | curitata, curitatas, curitatos |
Ablativ | curitata, curitato | curitatis |
Vokativ | curitata, curitate, curitatum | curitata, curitatae, curitati |
PPA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | curitans | curitantes, curitantia |
Genitiv | curitantis | curitantium, curitantum |
Dativ | curitanti | curitantibus |
Akkusativ | curitans, curitantem | curitantes, curitantia |
Ablativ | curitante, curitanti | curitantibus |
Vokativ | curitans | curitantes, curitantia |
PFA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | curitatura, curitaturum, curitaturus | curitatura, curitaturae, curitaturi |
Genitiv | curitaturae, curitaturi | curitaturarum, curitaturorum |
Dativ | curitaturae, curitaturo | curitaturis |
Akkusativ | curitaturam, curitaturum | curitatura, curitaturas, curitaturos |
Ablativ | curitatura, curitaturo | curitaturis |
Vokativ | curitatura, curitature, curitaturum | curitatura, curitaturae, curitaturi |
Gerundivum | Singular | Plural |
---|
Nominativ | curitanda, curitandum, curitandus | curitanda, curitandae, curitandi |
Genitiv | curitandae, curitandi | curitandarum, curitandorum |
Dativ | curitandae, curitando | curitandis |
Akkusativ | curitandam, curitandum | curitanda, curitandas, curitandos |
Ablativ | curitanda, curitando | curitandis |
Vokativ | curitanda, curitande, curitandum | curitanda, curitandae, curitandi |
152 (228) Formen für „curitare“