Formentabelle zu „defrutare“
Verb
Präsens (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular |
Warning: Division by zero in /srv/data/web/vhosts/www.latein.me/htdocs/formTable.php on line 463
defruto | defrutor |
2. Person Singular | defrutas | defrutare, defrutaris |
3. Person Singular | defrutat | defrutatur |
1. Person Plural | defrutamus | defrutamur |
2. Person Plural | defrutatis | defrutamini |
3. Person Plural | defrutant | defrutantur |
Imperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | defrutabam | defrutabar |
2. Person Singular | defrutabas | defrutabare, defrutabaris |
3. Person Singular | defrutabat | defrutabatur |
1. Person Plural | defrutabamus | defrutabamur |
2. Person Plural | defrutabatis | defrutabamini |
3. Person Plural | defrutabant | defrutabantur |
Futur I (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | defrutabo | defrutabor |
2. Person Singular | defrutabis | defrutabere, defrutaberis |
3. Person Singular | defrutabit | defrutabitur |
1. Person Plural | defrutabimus | defrutabimur |
2. Person Plural | defrutabitis | defrutabimini |
3. Person Plural | defrutabunt | defrutabuntur |
Perfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | defrutavi | — |
2. Person Singular | defrutavisti | — |
3. Person Singular | defrutavit | — |
1. Person Plural | defrutavimus | — |
2. Person Plural | defrutavistis | — |
3. Person Plural | defrutare, defrutavere, defrutaverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | defrutaveram | — |
2. Person Singular | defrutaveras | — |
3. Person Singular | defrutaverat | — |
1. Person Plural | defrutaveramus | — |
2. Person Plural | defrutaveratis | — |
3. Person Plural | defrutaverant | — |
Futur II (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | defrutavero | — |
2. Person Singular | defrutaris, defrutaveris | — |
3. Person Singular | defrutaverit | — |
1. Person Plural | defrutaverimus | — |
2. Person Plural | defrutaveritis | — |
3. Person Plural | defrutaverint | — |
Präsens (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | defrutem | defruter |
2. Person Singular | defrutes | defrutere, defruteris |
3. Person Singular | defrutet | defrutetur |
1. Person Plural | defrutemus | defrutemur |
2. Person Plural | defrutetis | defrutemini |
3. Person Plural | defrutent | defrutentur |
Imperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | defrutarem | defrutarer |
2. Person Singular | defrutares | defrutarere, defrutareris |
3. Person Singular | defrutaret | defrutaretur |
1. Person Plural | defrutaremus | defrutaremur |
2. Person Plural | defrutaretis | defrutaremini |
3. Person Plural | defrutarent | defrutarentur |
Perfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | defrutaverim | — |
2. Person Singular | defrutaris, defrutaveris | — |
3. Person Singular | defrutaverit | — |
1. Person Plural | defrutaverimus | — |
2. Person Plural | defrutaveritis | — |
3. Person Plural | defrutaverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | defrutavissem | — |
2. Person Singular | defrutavisses | — |
3. Person Singular | defrutavisset | — |
1. Person Plural | defrutavissemus | — |
2. Person Plural | defrutavissetis | — |
3. Person Plural | defrutavissent | — |
Infinitiv | Präsens | Perfekt |
---|
Aktiv | defrutare | defrutavisse |
Passiv | defrutari, defrutarier | — |
Imperativ I | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | defruta | defrutare |
3. Person Singular | — | — |
2. Person Plural | defrutate | defrutamini |
3. Person Plural | — | — |
Imperativ II | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | defrutato | defrutator |
3. Person Singular | defrutato | defrutator |
2. Person Plural | defrutatote | — |
3. Person Plural | defrutanto | defrutantor |
PPP | Singular | Plural |
---|
Nominativ | defrutata, defrutatum, defrutatus | defrutata, defrutatae, defrutati |
Genitiv | defrutatae, defrutati | defrutatarum, defrutatorum |
Dativ | defrutatae, defrutato | defrutatis |
Akkusativ | defrutatam, defrutatum | defrutata, defrutatas, defrutatos |
Ablativ | defrutata, defrutato | defrutatis |
Vokativ | defrutata, defrutate, defrutatum | defrutata, defrutatae, defrutati |
PPA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | defrutans | defrutantes, defrutantia |
Genitiv | defrutantis | defrutantium, defrutantum |
Dativ | defrutanti | defrutantibus |
Akkusativ | defrutans, defrutantem | defrutantes, defrutantia |
Ablativ | defrutante, defrutanti | defrutantibus |
Vokativ | defrutans | defrutantes, defrutantia |
PFA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | defrutatura, defrutaturum, defrutaturus | defrutatura, defrutaturae, defrutaturi |
Genitiv | defrutaturae, defrutaturi | defrutaturarum, defrutaturorum |
Dativ | defrutaturae, defrutaturo | defrutaturis |
Akkusativ | defrutaturam, defrutaturum | defrutatura, defrutaturas, defrutaturos |
Ablativ | defrutatura, defrutaturo | defrutaturis |
Vokativ | defrutatura, defrutature, defrutaturum | defrutatura, defrutaturae, defrutaturi |
Gerundivum | Singular | Plural |
---|
Nominativ | defrutanda, defrutandum, defrutandus | defrutanda, defrutandae, defrutandi |
Genitiv | defrutandae, defrutandi | defrutandarum, defrutandorum |
Dativ | defrutandae, defrutando | defrutandis |
Akkusativ | defrutandam, defrutandum | defrutanda, defrutandas, defrutandos |
Ablativ | defrutanda, defrutando | defrutandis |
Vokativ | defrutanda, defrutande, defrutandum | defrutanda, defrutandae, defrutandi |
152 (228) Formen für „defrutare“