Formentabelle zu „excogitare“
Verb
Imperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | excogitabam | excogitabar |
2. Person Singular | excogitabas | excogitabare, excogitabaris |
3. Person Singular | excogitabat | excogitabatur |
1. Person Plural | excogitabamus | excogitabamur |
2. Person Plural | excogitabatis | excogitabamini |
3. Person Plural | excogitabant | excogitabantur |
Futur I (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | excogitabo | excogitabor |
2. Person Singular | excogitabis | excogitabere, excogitaberis |
3. Person Singular | excogitabit | excogitabitur |
1. Person Plural | excogitabimus | excogitabimur |
2. Person Plural | excogitabitis | excogitabimini |
3. Person Plural | excogitabunt | excogitabuntur |
Perfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | excogitavi | — |
2. Person Singular | excogitasti, excogitavisti | — |
3. Person Singular | excogitavit | — |
1. Person Plural | excogitavimus | — |
2. Person Plural | excogitavistis | — |
3. Person Plural | excogitare, excogitavere, excogitaverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | excogitaveram | — |
2. Person Singular | excogitaveras | — |
3. Person Singular | excogitaverat | — |
1. Person Plural | excogitaveramus | — |
2. Person Plural | excogitaveratis | — |
3. Person Plural | excogitaverant | — |
Futur II (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | excogitavero | — |
2. Person Singular | excogitaris, excogitaveris | — |
3. Person Singular | excogitaverit | — |
1. Person Plural | excogitaverimus | — |
2. Person Plural | excogitaveritis | — |
3. Person Plural | excogitaverint | — |
Präsens (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | excogitem | excogiter |
2. Person Singular | excogites | excogitere, excogiteris |
3. Person Singular | excogitet | excogitetur |
1. Person Plural | excogitemus | excogitemur |
2. Person Plural | excogitetis | excogitemini |
3. Person Plural | excogitent | excogitentur |
Imperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | excogitarem | excogitarer |
2. Person Singular | excogitares | excogitarere, excogitareris |
3. Person Singular | excogitaret | excogitaretur |
1. Person Plural | excogitaremus | excogitaremur |
2. Person Plural | excogitaretis | excogitaremini |
3. Person Plural | excogitarent | excogitarentur |
Perfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | excogitaverim | — |
2. Person Singular | excogitaris, excogitaveris | — |
3. Person Singular | excogitaverit | — |
1. Person Plural | excogitaverimus | — |
2. Person Plural | excogitaveritis | — |
3. Person Plural | excogitaverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | excogitavissem | — |
2. Person Singular | excogitavisses | — |
3. Person Singular | excogitasset, excogitavisset | — |
1. Person Plural | excogitavissemus | — |
2. Person Plural | excogitavissetis | — |
3. Person Plural | excogitavissent | — |
Imperativ I | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | excogita | excogitare |
3. Person Singular | — | — |
2. Person Plural | excogitate | excogitamini |
3. Person Plural | — | — |
Imperativ II | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | excogitato | excogitator |
3. Person Singular | excogitato | excogitator |
2. Person Plural | excogitatote | — |
3. Person Plural | excogitanto | excogitantor |
PPP | Singular | Plural |
---|
Nominativ | excogitata, excogitatum, excogitatus | excogitata, excogitatae, excogitati |
Genitiv | excogitatae, excogitati | excogitatarum, excogitatorum |
Dativ | excogitato, excogitatae | excogitatis, excogitatissimas |
Akkusativ | excogitatam, excogitatum | excogitatas, excogitata, excogitatos |
Ablativ | excogitato, excogitata | excogitatis, excogitatissimas |
Vokativ | excogitata, excogitatum, excogitate | excogitata, excogitatae, excogitati |
PFA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | excogitatura, excogitaturum, excogitaturus | excogitatura, excogitaturae, excogitaturi |
Genitiv | excogitaturae, excogitaturi | excogitaturarum, excogitaturorum |
Dativ | excogitaturae, excogitaturo | excogitaturis |
Akkusativ | excogitaturam, excogitaturum | excogitatura, excogitaturas, excogitaturos |
Ablativ | excogitatura, excogitaturo | excogitaturis |
Vokativ | excogitatura, excogitature, excogitaturum | excogitatura, excogitaturae, excogitaturi |
Gerundivum | Singular | Plural |
---|
Nominativ | excogitandum, excogitanda, excogitandus | excogitandae, excogitanda, excogitandi |
Genitiv | excogitandae, excogitandi | excogitandarum, excogitandorum |
Dativ | excogitandae, excogitando | excogitandis |
Akkusativ | excogitandum, excogitandam | excogitanda, excogitandas, excogitandos |
Ablativ | excogitando, excogitanda | excogitandis |
Vokativ | excogitandum, excogitanda, excogitande | excogitandae, excogitanda, excogitandi |
Adjektiv
Positiv | Singular | Plural |
---|
Nominativ | — | — |
Genitiv | — | — |
Dativ | — | — |
Akkusativ | — | — |
Ablativ | — | — |
Vokativ | — | — |
Komparativ | Singular | Plural |
---|
Nominativ | — | — |
Genitiv | — | — |
Dativ | — | — |
Akkusativ | — | — |
Ablativ | — | — |
Vokativ | — | — |
Superlativ | Singular | Plural |
---|
Nominativ | — | — |
Genitiv | — | — |
Dativ | — | — |
Akkusativ | — | excogitatissimas |
Ablativ | — | — |
Vokativ | — | — |
153 (235) Formen für „excogitare“