Wörterbuch für Latein-Deutsch und Deutsch-Latein

Formentabelle zu „opprobrare“

Verb


Warning: Division by zero in /srv/data/web/vhosts/www.latein.me/htdocs/formTable.php on line 463
Präsens (Indikativ)
 AktivPassiv
1. Person Singular opprobroopprobror
2. Person Singularopprobrasopprobrare, opprobraris
3. Person Singularopprobratopprobratur
1. Person Pluralopprobramusopprobramur
2. Person Pluralopprobratisopprobramini
3. Person Pluralopprobrantopprobrantur
Imperfekt (Indikativ)
 AktivPassiv
1. Person Singularopprobrabamopprobrabar
2. Person Singularopprobrabasopprobrabare, opprobrabaris
3. Person Singularopprobrabatopprobrabatur
1. Person Pluralopprobrabamusopprobrabamur
2. Person Pluralopprobrabatisopprobrabamini
3. Person Pluralopprobrabantopprobrabantur
Futur I (Indikativ)
 AktivPassiv
1. Person Singularopprobraboopprobrabor
2. Person Singularopprobrabisopprobrabere, opprobraberis
3. Person Singularopprobrabitopprobrabitur
1. Person Pluralopprobrabimusopprobrabimur
2. Person Pluralopprobrabitisopprobrabimini
3. Person Pluralopprobrabuntopprobrabuntur
Perfekt (Indikativ)
 AktivPassiv
1. Person Singularopprobravi
2. Person Singularopprobravisti
3. Person Singularopprobravit
1. Person Pluralopprobravimus
2. Person Pluralopprobravistis
3. Person Pluralopprobrare, opprobravere, opprobraverunt
Plusquamperfekt (Indikativ)
 AktivPassiv
1. Person Singularopprobraveram
2. Person Singularopprobraveras
3. Person Singularopprobraverat
1. Person Pluralopprobraveramus
2. Person Pluralopprobraveratis
3. Person Pluralopprobraverant
Futur II (Indikativ)
 AktivPassiv
1. Person Singularopprobravero
2. Person Singularopprobraris, opprobraveris
3. Person Singularopprobraverit
1. Person Pluralopprobraverimus
2. Person Pluralopprobraveritis
3. Person Pluralopprobraverint
Präsens (Konjunktiv)
 AktivPassiv
1. Person Singularopprobremopprobrer
2. Person Singularopprobresopprobrere, opprobreris
3. Person Singularopprobretopprobretur
1. Person Pluralopprobremusopprobremur
2. Person Pluralopprobretisopprobremini
3. Person Pluralopprobrentopprobrentur
Imperfekt (Konjunktiv)
 AktivPassiv
1. Person Singularopprobraremopprobrarer
2. Person Singularopprobraresopprobrarere, opprobrareris
3. Person Singularopprobraretopprobraretur
1. Person Pluralopprobraremusopprobraremur
2. Person Pluralopprobraretisopprobraremini
3. Person Pluralopprobrarentopprobrarentur
Perfekt (Konjunktiv)
 AktivPassiv
1. Person Singularopprobraverim
2. Person Singularopprobraris, opprobraveris
3. Person Singularopprobraverit
1. Person Pluralopprobraverimus
2. Person Pluralopprobraveritis
3. Person Pluralopprobraverint
Plusquamperfekt (Konjunktiv)
 AktivPassiv
1. Person Singularopprobravissem
2. Person Singularopprobravisses
3. Person Singularopprobravisset
1. Person Pluralopprobravissemus
2. Person Pluralopprobravissetis
3. Person Pluralopprobravissent
Infinitiv
 PräsensPerfekt
Aktivopprobrareopprobravisse
Passivopprobrari, opprobrarier
Imperativ I
 AktivPassiv
2. Person Singularopprobra, opprobramentumopprobrare
3. Person Singular
2. Person Pluralopprobrateopprobramini
3. Person Plural
Imperativ II
 AktivPassiv
2. Person Singularopprobratoopprobrator
3. Person Singularopprobratoopprobrator
2. Person Pluralopprobratote
3. Person Pluralopprobrantoopprobrantor
PPP
 SingularPlural
Nominativopprobrata, opprobratum, opprobratusopprobrata, opprobratae, opprobrati
Genitivopprobratae, opprobratiopprobratarum, opprobratorum
Dativopprobratae, opprobratoopprobratis
Akkusativopprobratam, opprobratumopprobrata, opprobratas, opprobratos
Ablativopprobrata, opprobratoopprobratis
Vokativopprobrata, opprobrate, opprobratumopprobrata, opprobratae, opprobrati
PPA
 SingularPlural
Nominativopprobransopprobrantes, opprobrantia
Genitivopprobrantisopprobrantium, opprobrantum
Dativopprobrantiopprobrantibus
Akkusativopprobrans, opprobrantemopprobrantes, opprobrantia
Ablativopprobrante, opprobrantiopprobrantibus
Vokativopprobransopprobrantes, opprobrantia
PFA
 SingularPlural
Nominativopprobratura, opprobraturum, opprobraturusopprobratura, opprobraturae, opprobraturi
Genitivopprobraturae, opprobraturiopprobraturarum, opprobraturorum
Dativopprobraturae, opprobraturoopprobraturis
Akkusativopprobraturam, opprobraturumopprobratura, opprobraturas, opprobraturos
Ablativopprobratura, opprobraturoopprobraturis
Vokativopprobratura, opprobrature, opprobraturumopprobratura, opprobraturae, opprobraturi
Gerundivum
 SingularPlural
Nominativopprobranda, opprobrandum, opprobrandusopprobranda, opprobrandae, opprobrandi
Genitivopprobrandae, opprobrandiopprobrandarum, opprobrandorum
Dativopprobrandae, opprobrandoopprobrandis
Akkusativopprobrandam, opprobrandumopprobranda, opprobrandas, opprobrandos
Ablativopprobranda, opprobrandoopprobrandis
Vokativopprobranda, opprobrande, opprobrandumopprobranda, opprobrandae, opprobrandi

152 (229) Formen für „opprobrare“

Wortschatz · Textstellen · Datenschutz · Impressum