Formentabelle zu „opprobrare“
Verb
Präsens (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular |
Warning: Division by zero in /srv/data/web/vhosts/www.latein.me/htdocs/formTable.php on line 463
opprobro | opprobror |
2. Person Singular | opprobras | opprobrare, opprobraris |
3. Person Singular | opprobrat | opprobratur |
1. Person Plural | opprobramus | opprobramur |
2. Person Plural | opprobratis | opprobramini |
3. Person Plural | opprobrant | opprobrantur |
Imperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | opprobrabam | opprobrabar |
2. Person Singular | opprobrabas | opprobrabare, opprobrabaris |
3. Person Singular | opprobrabat | opprobrabatur |
1. Person Plural | opprobrabamus | opprobrabamur |
2. Person Plural | opprobrabatis | opprobrabamini |
3. Person Plural | opprobrabant | opprobrabantur |
Futur I (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | opprobrabo | opprobrabor |
2. Person Singular | opprobrabis | opprobrabere, opprobraberis |
3. Person Singular | opprobrabit | opprobrabitur |
1. Person Plural | opprobrabimus | opprobrabimur |
2. Person Plural | opprobrabitis | opprobrabimini |
3. Person Plural | opprobrabunt | opprobrabuntur |
Perfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | opprobravi | — |
2. Person Singular | opprobravisti | — |
3. Person Singular | opprobravit | — |
1. Person Plural | opprobravimus | — |
2. Person Plural | opprobravistis | — |
3. Person Plural | opprobrare, opprobravere, opprobraverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | opprobraveram | — |
2. Person Singular | opprobraveras | — |
3. Person Singular | opprobraverat | — |
1. Person Plural | opprobraveramus | — |
2. Person Plural | opprobraveratis | — |
3. Person Plural | opprobraverant | — |
Futur II (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | opprobravero | — |
2. Person Singular | opprobraris, opprobraveris | — |
3. Person Singular | opprobraverit | — |
1. Person Plural | opprobraverimus | — |
2. Person Plural | opprobraveritis | — |
3. Person Plural | opprobraverint | — |
Präsens (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | opprobrem | opprobrer |
2. Person Singular | opprobres | opprobrere, opprobreris |
3. Person Singular | opprobret | opprobretur |
1. Person Plural | opprobremus | opprobremur |
2. Person Plural | opprobretis | opprobremini |
3. Person Plural | opprobrent | opprobrentur |
Imperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | opprobrarem | opprobrarer |
2. Person Singular | opprobrares | opprobrarere, opprobrareris |
3. Person Singular | opprobraret | opprobraretur |
1. Person Plural | opprobraremus | opprobraremur |
2. Person Plural | opprobraretis | opprobraremini |
3. Person Plural | opprobrarent | opprobrarentur |
Perfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | opprobraverim | — |
2. Person Singular | opprobraris, opprobraveris | — |
3. Person Singular | opprobraverit | — |
1. Person Plural | opprobraverimus | — |
2. Person Plural | opprobraveritis | — |
3. Person Plural | opprobraverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | opprobravissem | — |
2. Person Singular | opprobravisses | — |
3. Person Singular | opprobravisset | — |
1. Person Plural | opprobravissemus | — |
2. Person Plural | opprobravissetis | — |
3. Person Plural | opprobravissent | — |
Infinitiv | Präsens | Perfekt |
---|
Aktiv | opprobrare | opprobravisse |
Passiv | opprobrari, opprobrarier | — |
Imperativ I | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | opprobra, opprobramentum | opprobrare |
3. Person Singular | — | — |
2. Person Plural | opprobrate | opprobramini |
3. Person Plural | — | — |
Imperativ II | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | opprobrato | opprobrator |
3. Person Singular | opprobrato | opprobrator |
2. Person Plural | opprobratote | — |
3. Person Plural | opprobranto | opprobrantor |
PPP | Singular | Plural |
---|
Nominativ | opprobrata, opprobratum, opprobratus | opprobrata, opprobratae, opprobrati |
Genitiv | opprobratae, opprobrati | opprobratarum, opprobratorum |
Dativ | opprobratae, opprobrato | opprobratis |
Akkusativ | opprobratam, opprobratum | opprobrata, opprobratas, opprobratos |
Ablativ | opprobrata, opprobrato | opprobratis |
Vokativ | opprobrata, opprobrate, opprobratum | opprobrata, opprobratae, opprobrati |
PPA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | opprobrans | opprobrantes, opprobrantia |
Genitiv | opprobrantis | opprobrantium, opprobrantum |
Dativ | opprobranti | opprobrantibus |
Akkusativ | opprobrans, opprobrantem | opprobrantes, opprobrantia |
Ablativ | opprobrante, opprobranti | opprobrantibus |
Vokativ | opprobrans | opprobrantes, opprobrantia |
PFA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | opprobratura, opprobraturum, opprobraturus | opprobratura, opprobraturae, opprobraturi |
Genitiv | opprobraturae, opprobraturi | opprobraturarum, opprobraturorum |
Dativ | opprobraturae, opprobraturo | opprobraturis |
Akkusativ | opprobraturam, opprobraturum | opprobratura, opprobraturas, opprobraturos |
Ablativ | opprobratura, opprobraturo | opprobraturis |
Vokativ | opprobratura, opprobrature, opprobraturum | opprobratura, opprobraturae, opprobraturi |
Gerundivum | Singular | Plural |
---|
Nominativ | opprobranda, opprobrandum, opprobrandus | opprobranda, opprobrandae, opprobrandi |
Genitiv | opprobrandae, opprobrandi | opprobrandarum, opprobrandorum |
Dativ | opprobrandae, opprobrando | opprobrandis |
Akkusativ | opprobrandam, opprobrandum | opprobranda, opprobrandas, opprobrandos |
Ablativ | opprobranda, opprobrando | opprobrandis |
Vokativ | opprobranda, opprobrande, opprobrandum | opprobranda, opprobrandae, opprobrandi |
152 (229) Formen für „opprobrare“