Formentabelle zu „perreptare“
Verb
Präsens (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular |
Warning: Division by zero in /srv/data/web/vhosts/www.latein.me/htdocs/formTable.php on line 463
perrepto | perreptor |
2. Person Singular | perreptas | perreptare, perreptaris |
3. Person Singular | perreptat | perreptatur |
1. Person Plural | perreptamus | perreptamur |
2. Person Plural | perreptatis | perreptamini |
3. Person Plural | perreptant | perreptantur |
Imperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | perreptabam | perreptabar |
2. Person Singular | perreptabas | perreptabare, perreptabaris |
3. Person Singular | perreptabat | perreptabatur |
1. Person Plural | perreptabamus | perreptabamur |
2. Person Plural | perreptabatis | perreptabamini |
3. Person Plural | perreptabant | perreptabantur |
Futur I (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | perreptabo | perreptabor |
2. Person Singular | perreptabis | perreptabere, perreptaberis |
3. Person Singular | perreptabit | perreptabitur |
1. Person Plural | perreptabimus | perreptabimur |
2. Person Plural | perreptabitis | perreptabimini |
3. Person Plural | perreptabunt | perreptabuntur |
Perfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | perreptavi | — |
2. Person Singular | perreptavisti | — |
3. Person Singular | perreptavit | — |
1. Person Plural | perreptavimus | — |
2. Person Plural | perreptavistis | — |
3. Person Plural | perreptare, perreptavere, perreptaverunt | — |
Plusquamperfekt (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | perreptaveram | — |
2. Person Singular | perreptaveras | — |
3. Person Singular | perreptaverat | — |
1. Person Plural | perreptaveramus | — |
2. Person Plural | perreptaveratis | — |
3. Person Plural | perreptaverant | — |
Futur II (Indikativ) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | perreptavero | — |
2. Person Singular | perreptaris, perreptaveris | — |
3. Person Singular | perreptaverit | — |
1. Person Plural | perreptaverimus | — |
2. Person Plural | perreptaveritis | — |
3. Person Plural | perreptaverint | — |
Präsens (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | perreptem | perrepter |
2. Person Singular | perreptes | perreptere, perrepteris |
3. Person Singular | perreptet | perreptetur |
1. Person Plural | perreptemus | perreptemur |
2. Person Plural | perreptetis | perreptemini |
3. Person Plural | perreptent | perreptentur |
Imperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | perreptarem | perreptarer |
2. Person Singular | perreptares | perreptarere, perreptareris |
3. Person Singular | perreptaret | perreptaretur |
1. Person Plural | perreptaremus | perreptaremur |
2. Person Plural | perreptaretis | perreptaremini |
3. Person Plural | perreptarent | perreptarentur |
Perfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | perreptaverim | — |
2. Person Singular | perreptaris, perreptaveris | — |
3. Person Singular | perreptaverit | — |
1. Person Plural | perreptaverimus | — |
2. Person Plural | perreptaveritis | — |
3. Person Plural | perreptaverint | — |
Plusquamperfekt (Konjunktiv) | Aktiv | Passiv |
---|
1. Person Singular | perreptavissem | — |
2. Person Singular | perreptavisses | — |
3. Person Singular | perreptavisset | — |
1. Person Plural | perreptavissemus | — |
2. Person Plural | perreptavissetis | — |
3. Person Plural | perreptavissent | — |
Infinitiv | Präsens | Perfekt |
---|
Aktiv | perreptare | perreptavisse |
Passiv | perreptari, perreptarier | — |
Imperativ I | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | perrepta | perreptare |
3. Person Singular | — | — |
2. Person Plural | perreptate | perreptamini |
3. Person Plural | — | — |
Imperativ II | Aktiv | Passiv |
---|
2. Person Singular | perreptato | perreptator |
3. Person Singular | perreptato | perreptator |
2. Person Plural | perreptatote | — |
3. Person Plural | perreptanto | perreptantor |
PPP | Singular | Plural |
---|
Nominativ | perreptata, perreptatum, perreptatus | perreptata, perreptatae, perreptati |
Genitiv | perreptatae, perreptati | perreptatarum, perreptatorum |
Dativ | perreptatae, perreptato | perreptatis |
Akkusativ | perreptatam, perreptatum | perreptata, perreptatas, perreptatos |
Ablativ | perreptata, perreptato | perreptatis |
Vokativ | perreptata, perreptate, perreptatum | perreptata, perreptatae, perreptati |
PPA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | perreptans | perreptantes, perreptantia |
Genitiv | perreptantis | perreptantium, perreptantum |
Dativ | perreptanti | perreptantibus |
Akkusativ | perreptans, perreptantem | perreptantes, perreptantia |
Ablativ | perreptante, perreptanti | perreptantibus |
Vokativ | perreptans | perreptantes, perreptantia |
PFA | Singular | Plural |
---|
Nominativ | perreptatura, perreptaturum, perreptaturus | perreptatura, perreptaturae, perreptaturi |
Genitiv | perreptaturae, perreptaturi | perreptaturarum, perreptaturorum |
Dativ | perreptaturae, perreptaturo | perreptaturis |
Akkusativ | perreptaturam, perreptaturum | perreptatura, perreptaturas, perreptaturos |
Ablativ | perreptatura, perreptaturo | perreptaturis |
Vokativ | perreptatura, perreptature, perreptaturum | perreptatura, perreptaturae, perreptaturi |
Gerundivum | Singular | Plural |
---|
Nominativ | perreptanda, perreptandum, perreptandus | perreptanda, perreptandae, perreptandi |
Genitiv | perreptandae, perreptandi | perreptandarum, perreptandorum |
Dativ | perreptandae, perreptando | perreptandis |
Akkusativ | perreptandam, perreptandum | perreptanda, perreptandas, perreptandos |
Ablativ | perreptanda, perreptando | perreptandis |
Vokativ | perreptanda, perreptande, perreptandum | perreptanda, perreptandae, perreptandi |
152 (228) Formen für „perreptare“